Island-modellen


 

Ungdommen i Island strømmet til Reykjavik på nittitallet, for å ruse seg på alkohol og illegale stoffer. Hvordan klarte Island å snu det? Hva er det de gjorde for å få bukt med store problemer relatert til ungdom og rus, og tilmed snu trenden til det diametralt motsatte?


Det handler om den islandske forebyggingsstrategien.


" ... Et framtredende trekk i (...) forebyggingsstrategien er å få flest mulig ungdommer engasjert i organiserte fritidsaktiviteter som idrettslag, ungdomsklubber, speider, musikk og drama. Det har de siste årene vært en markant økning i antall tenåringer som deltar i organiserte

fritidsaktiviteter ..."


" ... I Reykjavik har det de siste årene vært en enorm utbygging av sportssentre, idrettshaller, kunstgressbaner, fotballbaner, skatebordanlegg m.m. I 2018 støttet kommunen lag og foreninger med totalt 107 millioner euro, som utgjør 7 prosent av kommunebudsjettet.

Idrettslagene blir sett på som en viktig sosialiseringsarena, med høy status i samfunnet. Sport blir ikke bare sett på som en konkurranse, men har en større rolle i samfunnet. Det skal være rom for alle uansett ferdighetsnivå."  (Sitater fra: Island-modellen – suksessoppskrift for forebygging av rusbruk blant tenåringer. https://www.korus-sor.no)


Det er enkle grep som skal til for å løse tilsynelatende sammensatte problemer. Vi tror på samarbeid. På tvers av etnisitet, fagfelt, politisk ståsted, religion, kompetanse, utdannelse, sektor osv. osv.


I Kristiansand konsults fritidsaktiviteter har vi også medlemmer og deltakere som ikke har noen som helst problematikk relatert til verken rus, innvandring eller psykiatri. Dette igjen medfører at alle våre brukere og deltakere får et kontaktnett utenfor sitt vanlige og ofte snevre miljø. Vennskap, jobbansettelser og tilhørighet i andre gode miljø er hele tiden aktuelt.

Ressurser og muligheter fremfor sykeliggjøring. En meningsfylt, normal hverdag.

Lagarbeid, med ansvar og eierskap. Aktiviteter på fritiden. Fast arbeid med lønn.